|
/academic.html
|
|
INTEGRALMODELLEN
Dersom ønsker å gå igjennom et ukjent landskap kan det være nyttig å ha et kart som kan hjelpe deg frem. Et kart som er skrevet av noen som har gått der før, og som forteller deg hva du kan forvente å møte på reisen. Kunsten med å lage et kart er å få med seg de store linjene og ha tilstrekkelig mange detaljer til at det oppleves meningsfullt for deg som navigatør. Ta et oversiktskart over en by som et eksempel. Hvordan skal et bykart se ut for en turist som er i byen for første gang? Det er nyttig med å ha med seg hovedgatene, de viktigste byggverk og severdigheter. Og ikke minst hvordan man kommer seg dit, enten med bil, buss, trikk eller T-bane. Wilber ser på integralmodellen som et slikt grovt oversiktskart - ikke over en by, men over det menneskelig potensiale som ligger latent i oss alle. Teknisk sett refererer integralmodellen gjennom fem elementer: 1) De fire kvadranter, 2) Utviklingslinjer eller de mange intelligenser, 3) Bevissthetsstadier, -nivå, -faser, 4) Sinnstilstander, 5) Typer |
|
 De fire kvadrantene representerer fire ulike, men uadskillelige aspekter ved et fenomen. Hver kvadrant gir et unikt perspektiv på et fenomen, og sammen utfyller de hverandre til et bredere og helere perspektiv.
ØH-kvadranten (DET) karakteriserer fenomenets overflater, dens observerbare objektive form, struktur, farge, hastighet, lengde, tale, atferd, handlinger etc. slik det blir sett, registrert eller målt av en observatør.
NH-kvadranten (DE) beskriver hvordan fenomenet inngår i et større nettverkav politiske, teknologiske, økonomiske, sosiale og økologiske prosesser, system og institusjoner.
ØV-kvadranten (JEG) erfares og fortolkes fenomenet fra et individuelt subjektivt ståsted, og farges av observatørens bevissthet, intensjoner, tanker og følelser, livserfaring, kunnskap og modning.
NV-kvadranten (VI) refererer til hvordan fenomenet fortolkes i en intersubjektiv, kulturell kontekst som formes av de verdensbilder, verdier, moral, språk, symboler og meningsdannelse som deles i et fellesskap
|
|
Innsiden av fenomenet |
Utsiden av fenomenet |
|
Individuelt
aspekt |
ØV-kvadrant:
JEG
Fenomenets individuelle innside
Bevissthet og intensjon
Fenomenet erfart subjektivt |
ØH-kvadrant:
DET
Fenomenets individuelle utside
Form og manifestasjon
Fenomenet observert objektivt |
|
Kollektivt aspekt |
NV-kvadrant:
VI
Fenomenets kollektive innside
Kulturelt lim og felles forståelse
Fenomenets kollektive mening og symbolikk
|
NH-kvadrant:
DE
Fenomenets kollektive utside
Sosiale nettverk og struktur
Fenomenets observerbare samspill med andre fenomen |
 Utviklingslinjer er en betegnelse for de mange intelligenser som uttrykker seg i vårt møte med verden. Wilber støtter seg til blant annet Howard Gardners teori om multippel intelligens som viser oss at mennesker har et tjuetalls ulike ferdigheter, intelligenser, eller utviklingslinjer som uttrykkes gjennom vår samhandling med verden. De fleste av oss er familiære med IQ (intelligenskvotient), som måler en type kognitiv intelligens som beskriver logikk, språk, mønstergjenkjenning og romfølelse. Andre utviklingslinjer er emosjonell intelligens (EQ), moralsk bevissthet, sosial kompetanse, kroppslige ferdigheter, musisk og rytmisk intelligens, åndelig intelligens etc. Wilber hevder at de ulike intelligensene utvikler seg mer eller mindre uavhengig av hverandre, men kan alle trenes opp.
|
|
 Bevissthetsstadier. Vi ser i dagliglivet at forskjellige mennesker innehar ulike ferdighetsgrader eller kapasiteter innen de ulike utviklingslinjene. Enkelte mennesker har velutviklede evner til å løse tekniske problem, men scorer lavt på sosiale ferdigheter. Andre igjen har godt utviklede sosiale antenner og empatiske evner, men er ikke fullt så bra når det gjelder å løse logiske problemstillinger. Enkelte forretningsfolk er mestere i å fange opp hva som skjer i businessverden, men kan ha en forretningsmoral som stinker. De kognitive, emosjonelle, sosiale og moralske ferdighetene oppstår ikke tilfeldig. Som nyfødte starter vi alle på null, og trener og utvikler våre ulike ferdigheter med ulik hastighet gjennom livet. Forskning har vist at hver av våre intelligenser utvikles i retning av større kompleksitet, integrasjon og enhet og følger således teorien om holonenes evolusjon. Wilber ser at våre mange intelligenser utvikler seg gjennom et bevissthetsspektrum som strekker seg fra den symbiotiske, udifferensierte bevisstheten til en nyfødt baby mot den modne, transpersonlige bevisstheten til den opplyste vismannen. Sinnets utvikling gjennom dette bevissthetsspekteret kan deles inn i ulike stadier, faser eller nivåer. Wilber har identifisert åtte dominerende bevissthetsnivåer (arkaisk, magisk, egosentrisk, mytisk, rasjonell, pluralistisk, integral og transpersonlig). Gjennom denne bevissthetstransformasjonen utvikler mennesket en større dybde i tenkningen både individuelt og kollektivt (ØV og NV-kvadrantene) og større strukturell kompleksitet i de former og strukturer (ØH og NH-kvadrantene)
 Sinnstilstander er den kroppslig-emosjonelle opplevelsenav vårt eget sinn i det vi møter verdenmed våre sanser, tanker og følelser.Vi har vel alle erfarthvordan ulike sinnstilstander som det å være glad eller trist, oppglødd eller sliten, gir ulik kraft og energi til vår måte å tenke og leve på. En sinnstilstand en flyktig emosjonell-energetisk kvalitet ved bevisstheten som kommer og går. De tre ordinære eller normale bevissthetstilstandene er våken tilstand, drøm og dyp søvn hvor vi møter oss selv og verden på ulike måter. Vi kan også oppleve ikke-ordinære eller utvidede sinnstilstander gjennom rus, meditasjon og spontane mystisk-visjonære opplevelser. I tillegg har vi alle tilgang på en vitnetilstand som overvåker de ordinære og ikke-ordinære tilstandene. Vitnetilstanden, eller vår ånd, er således bevissthetens spirituelle dimensjon som rommer alle sinnsobjekter og -fenomener i tid og rom, men som selv er uendelig, formløs og tidløs.
 Typer. Det maskuline og det feminine har ulike blikk på verden. Den maskuline typen er drevet av Eros og søker verdier som selvstendighet, frihet, visdom, mål og retning og har et rasjonelt/analytisk forhold til verden. Den feminine typen er drevet av Agape og søker verdier som relasjoner, fellesskap, omsorg, medfølelse og inkludering og har en emosjonell og kroppsorientert tilnærming til sine erfaringer. Både menn og kvinner har tilgang på både maskuline og feminine energier i seg selv, og integralmodellen lager et rom som
|
|
De fem elementene i integralmodellen skal ikke forstås som løsrevne erkjennelsesbiter, men er aspekter som til sammen danner en helhet i hvordan vi kan forstå og handle i verden. De fire kvadrantene systematiserer våre perspektiver om verden i subjektive (ØV), intersubjektive (NV) og objektive (ØH/NH) perspektiver, eller 1.persons, 2.persons og 3.personsperspektiver på virkeligheten. Vår kapasitet til å se og handle i verden farges av en rekke utviklingslinjer, som hver gir et særegent kognitivt, moralsk, emosjonelt eller åndelig perspektiv innen hver kvadrant. Våre intelligenser er ikke statiske over tid, men har kapasitet til å utvikle seg gjennom et spektrum av bevissthetsstadier eller bevissthetsnivåer som omfavner stadig større deler av helheten. Vi har alle potensial til å utvikle våre kognitive perspektiver, moralske perspektiver, emosjonelle perspektiver, sosiale perspektiver, åndelige perspektiver etc. Der kvadranter og bevissthetsstadier er av mental-strukturell karakter, så er en sinnstilstand den kroppslig-emosjonelle erfaringen av vårt eget sinn i det vi møter verden. Vi kan føle hvordan ulike ordinære sinnstilstander (våken, drøm, dyp søvn) og ikke-ordinære tilstander (rus, meditative, mystiske) peker på ulike dimensjoner ved virkeligheten, og former våre sanser, tanker og følelser. En sinnstilstand en flyktig emosjonell-energetisk kvalitet ved bevisstheten som kommer og går, mens et bevissthetsstadium som rommer fornuften, estetikken og moralen er permanent over lengre tid. De feminine og maskuline typer gir to motstridene, men komplementære perspektiver på verden. Den maskuline typen søker verdier som selvstendighet, frihet, visdom, mål og retning og har et rasjonelt/analytisk forhold til verden. Den feminine typen motvekten søker verdier som relasjoner, fellesskap, omsorg, medfølelse og inkludering og har en emosjonell og kroppsorientert tilnærming.
|
|
Norsk integralinstitutt © 2009 |
www.integralinstitutt.no |