Vi har alle erfaringer med utvikling og dens mange utviklingsstadier (nivåer, strukturer).  Vi har selv utviklet oss fra barn til voksne, men mye har skjedd både utvendig og innvendig i denne prosessen. Vår kropp, adferd og motorikk er helt annerledes nå enn da vi var spebarn. Vår tenkemåte, verdenssyn, forståelse og moral har også endret seg mye fra vi var barn. Og denne utviklingen synes å ha en retning mot større kompleksistet, dypde og forståelse gjennom flere utviklingsstadier. Og drar man opp lengre tidsperspektiver så ser man at det ikke bare er individer som går gjennom en utvikling. Det fysiske universet har utviklet seg fra Big Bang til vårt hjemlige solsystem, livet har utviklet seg fra encellede organismer til menesker, kulturer har utviklet seg gjennom historien og ytre strukturer og teknologi  har utviklet seg fra primitive jegersamfunn til dagnes informasjonssamfunn. Ser du en sammenheng med de 4 kvadrantene? Ganske riktig, ulike utviklingsstadier finnes i alle de 4 kvadrantene. I det følgende skal vi gå gjennom typiske utviklingsstadier i kvadrantene.

Utvikling av kultur og samfunnssystem

Det moderne mennesket har eksistert i omtrent 200 000 år. De første menneskene livnærte seg som jegere og sankere, og levde i mindre nomadiske stammesamfunn.  For 10 000 år siden, fant den den neolittiske revolusjonen sted. Med primitive jordhakker startet mennesket å dyrke marken og produsere nyttevekster som korn, bønner, ris og hirse (hakkebruk).  Senere ble buskap som sau, geit og svin temmet, og plassert i egne innhegninger.  Med hakkeruk og husdyrhold fulgte en mer bofast tilværelse i mindre landsbysamfunn. Etter hvert som tiden gikk, ledet økt samarbeid og handel til mer komplekse sivilisasjoner.  For 6000 år siden oppstpd den første statsdannelsen i Mesopotamia, Egypt og i Indusdalen, og det første byråkratiet ble dannet for administrasjon.  Utvikling av plogen og en effektivisering av matproduksjonen muliggjorde storskala jordbrukssamfunn.  For 2000 – 3000 år siden ble noen stater som Persia, Kina og Romerriket utviklet gjennom krigføring og landovertakelse, og de første emperier så dagens lys.  Innflytelsesrike religioner som jødedom, kristendom, buddhismen og taoismen oppstod også på denne tiden.  Under renessansetiden på 1400 tallet vokste det fram en ny, åndelig strømning innen kunst og arkitektur, hvor antikkens filosofi og kultur ble gjenopplivet som en motsats til det som ble sett på som barbariet i den mørke middelalderen. I samme periode begynte nasjonalstatene å utvikle seg i områder som Frankrike, England, Spania, og Portugal. Den vitenskapelige revolusjonen på 1700 tallet og den industrielle revolusjonen på 1800 – 1900 tallet skapte store teknologiske innovasjoner som tog, elektrisitet og mer effektiv vareproduksjon.  Nye typer handel og utvidede horisonter gjorde utviklingen av internasjonale lover nødvendig, det moderne industrisamfunnet var født.  I perioden etter 2. verdenskrig så nå vestlige land seg bedre tjent med å utvikle overnasjonale organer som kan bidra til en fredelig løsning på politiskse og økonomiske konflikter mellom nasjonalstater, og for å utvikle handelen statene i mellom.  Institusjoner som blant annet FN, NATO, OPEC og WTO ble opprettet, og etter hvert så også overnasjonale stater som EU dagens lys.   Samfunnet vi nå er inne i kalles informasjonssamfunnet. Kombinasjon av ny teknologi, datamaskiner, internett og en stadig friere verdenshandel spiller en stadig viktigere rolle for verdensøkonomien. Utvikling, distribuering og behandling av informasjon er en viktig økonomisk og kulturell aktivitet i samfunnet. Samtidig så er informasjonssamfunnet mer bevisst på etikk, sosialt ansvar og miljøforvaltning, og har ledet fram til det bærekraftig utviklingsparadigmet.  Nasjonale grenser får mindre betydning og flere bedrifter har hele verden som sitt marked.  

Vi har ikke bare sett en rivende teknologisk, økonomisk og sosial utvikling (NH kvadrant) gjennom menneskenes 200 000 årige historie.  Den polske bevissthetsforskeren Jean Gebser (1905 – 1973) fant at samtidig med fremveksten av store sosiale reformer, ble denne utviklingen støttet opp av en mer kompleks og inkluderende bevissthetsstruktur hos mennesket.  Denne bevissthetsstrukturen manifesteres i kulturen gjennom en kollektiv evolusjon i språk, verdensbilde, verdier og moralsyn (NV kvadrant).  De fem bevissthetsstrukturene kalte Gebser for arkaisk, magisk, mytisk, rasjonell og integral.  Disse kulturene samsvarer med de tidligere nevnte samfunnssystemene: jeger/sankersamfunn (arkaisk), hakkebruk (magisk), jordbrukssamfunn (mytisk), industrisamfunn (rasjonell) og informasjonssamfunn (integral). Dette betyr at de store tekno-økonomiske og sosiale revolusjonene gjennom historien har utviklet seg samtidig med en at vårt verdensbilde, verdisyn, moralske kapasitet og tenkning har blitt mer kompleks og mer inkluderende.

Utvikling av bevissthet og organisme

Alle som har barn har selv kunnet observere hvordan bevisstheten utvikler seg gjennom visse nivåer og i en bestemt rekkefølge. Bevisstheten utvikler seg gjennom de ulike stadiene fra et ubevisst, symbiotisk avhengighetsforhold i det nyfødte barnet mot en moden erfaring av en kosmisk enhetsbevissthet. Man kan selv velge hvor fint man deler inn disse nivåene, men den enkleste inndelingen bruker 3 stadier: fra Egosentrisk (Pre-Konvensjonelt) til Etnosentrisk (Konvensjonelt) til Verdenssentrisk (Post-Konvensjonelt). En finere inndeling av bevissthetsutvikling er å bruke åtte stadier arkaisk, magisk, egosentrisk, mytisk, rasjonell, pluralistisk, integral og transpersonlig. Et interessant poeng er at det synes som om individets utvikling går gjennom de samme stadiene som vi finner i kulturell og sosial utvikling.

Arkaisk:  Dette er et nivå som på mange måter er i ett med naturen og kroppen. Hovedfokus er fysisk overlevelse (mat, vann, varme). Alle nyfødte starter sin utvikling på dette nivået.  

Magisk:  På dette nivå kan man ta 1. persons perspektiv, og kun se verden fra ØV kvadrant. Små barn befinner seg på det nivået. I dette stadier oppstår et magisk verdensbilde - en verden som er styrt og kontrollert av magiske krefter.  Voksne mennesker som befinner seg i dette stadier prøver å påkalle de magiske kreftene ved ulike ritualer, ofringer, bønner, besvergelser, voo-doo og bruk av magiske tegn og symboler. 

Egosentrisk:  Her begynner individet å hevde sine krav, og viser seg fram uten å føle skam.  Barn i trassalderen er et typisk eksempel på dette stadiet. Voksne mennesker som forblir i det egosentriske stadiet søker makt, ære, oppmerksomhet, berømmelse, respekt og heltestatus.  Her regjerer den sterkeste rett og evnen til å ta en annens perspektiv er begrenset. Eksempler på i dette er kriminelle gjenger, autoritære ledere, maktsyke byråkrater, aggressive forretningsmenn, selvsentrerte idrettsutøvere og narsistiske kjendiser og filmstjerner. 

Mytisk:  På dette nivå kan man ta 1. og 2. persons perspektiv, hvor gruppetenkning og konformitet er dominerende. Man følger regler og er sterkt knyttet til gruppen sin. Barn i skolealder motiveres ofte av slik tenkning for å ikke skille seg ut. Det mytiske stadietlegitimerer seg gjennom å henvise til en høyere religiøs eller sekulær Sannhet og sentreres rundt å gjøre det som det som er rett og riktig, respektere absolutte prinsipper, følge nedarvede lover og regler, og fremmer verdier som ro og orden, lov og disiplin, religiøse dogmer, patriotisme, konformitet, tradisjoner og lojalitet. Blant voksne mennesker uttrykkes dettestadietgjennom bla. kirken, byråkratiet, moralister, vestlandspietister, fundamentalistisk islam, arbeiderklassen, tradisjonelle norske bygdesamfunn, KrF og Senterpartiet.

Rasjonell:  å dette nivået beveger man seg bort fra den mytiske konformiteten og for første gang kan man ta et 3. persons perspektiv. En klarere distanse til seg selv og sitt nære fellesskap, muliggjør at individet kan søke sannhet og objektiv kunnskap gjennom rasjonalitet og vitenskap. Mange ungdommer på videregående skole befinner seg her. Rasjonelle individer er mer selvstendig, selvhevdende og materialistisk orientert, og søker materiell velstand, status og posisjoner i samfunnet. Rasjonelle verdieruttrykkes gjennom høye personlige ambisjoner, konkurransementalitet og et sterkt ønske om suksess, teknisk og økonomisk rasjonalitet, endringsvillighet og risikosøking, vitenskapelig utprøving, effektivitet, produktivitet, og langsiktig strategisk tenkning.  Dette verdisystemet leves ut til det fulle i moderne kapitalistiske samfunn, forretningslivet  og klassisk høyrepolitikk.

 Pluralistisk:  På dette nivå kan man ta et 4. persons perspektiv. Dette betyr at individet kan reflektere over sine egne perspektiver (1.personsperspektiv), andre personers perspektiver (2.personsperspektiv) og objektive fenomen (3.personsperspektiv) og se at de alle disse perspektivene er mentale konstruksjoner som er kontekstuelt betinget.  Høyere utdanning søker å bringe unge voksne opp til dette stadiet. Individet innser nå at meningen med et fenomen avhenger av fenomenets relative posisjon til meg selv, mitt personlige perspektiv og fortolkning.  Dette stadiet er derfor mykere og mer ydmykt enn det rasjonelle stadiet. Menneskelige relasjoner settes foran materielle transaksjoner, følelser er viktigere enn kald rasjonalitet, dialog og empati er bedre enn analyse, omsorg har prioritet foran materiell velstand, tid er mer vesentlig enn penger, kvalitet viktigere enn kvantitet, konsensus gir bedre beslutninger enn sjefsavgjørelser, flerkulturell pluralisme gir et rikere samfunn enn kulturelt homogene borgere, fellesskap har forrang for individualisme. Slike postmoderne verdier er dominerende i store deler av freds- og miljøbevegelsen, kulturarbeidere, sosialdemokratiet, skole- og undervisningssektoren.

Integral: Her utvikles evnen til å ta 5.personsperspektiv som kan romme de fire underliggende perspektivene.  Dette betyr at individet kan se hvordan ulike biologiske, økonomiske, økologiske og sosiale systemer henger sammen og påvirker hverandre gjensidig, og kapasitet til å integrere ulike perspektiv til en større helhet.  Individet kan fornemme den dynamiske flyten mellom indre bevissthet (ØV og NV kvadrantene) og dens ytre manifestasjoner (ØH og NH kvadrantene) i individuelle og kollektive systemer. For første gang begynner man å forstå selve utviklingsprosessen, og anerkjenner viktigheten av alle de forutgående nivåene. Man klare å inkludere de mange perspektivene man kan ha på verden, og åndelighet blir en like naturlig del av tilværelsen som rasjonalitet.  Dette er det ledende utviklingsnivå i vår tid.

Transpersonlig: Dette er en fortsettelse av det integrale stadiet, hvor utvikling av tenkningen ikke stopper ved det isolerte mennesket.  Individet har nå tilgang på en åndelig bevissthet som transenderer tanken og gir fornuften en ny dimensjon. 

Også den biologiske organismen (ØH kvadrant) viser utvikling, og man kan finne korrelasjoner mellom utvikling av hjernen og psykologiske utviklingsstadier.  Sammenlignet med krypdyr og tidlige pattedyr, så har mennesket utviklet en ekstra hjernebark (neocortex). Dette er senter for sentrale kognitive funksjoner, teknisk forståelse, språkforståelse, problemløsning og andre komplekse funksjoner. Mennesker har således en mer kompleks bevissthet enn for laverestående dyrearter, og karakteriserer vår kapasitet til å utvikle mer og mer kompleks tenkning og til å integrere deler til en større helhet.  Denne utviklingen av hjernen manifesterer seg i større kapasitet til vennlighet, omsorg og medfølende handlinger overfor en større og større del av verden.